20LEgend

Denne bloggen vil jeg dedikere til et stort forbilde og min helt gjennom alle årene han har vært i Manchester United, nemlig Ole Gunnar Solskjær.
Han er født 26.feb 1973 i Kristiansund og kom til United i 1996, da han var 23 år gammel. Det var ingen som visste hvem han var og de andre trodde han hadde vunnet en dag med laget, fordi de trodde han var mellom 12-15! (hehe) Men han viste dem fort hvem han var og at han hadde et stort talent, og ja jeg tenker særlig på CL finalen mot Bayern München i 1999 da Solskjær avgjorde på overtid. Han ble deretter kjent som superreserven...

I dag, 02.08.08 var den aller siste kampen for Solskjær i de rødkleddes drakt på Old Trafford... :( Husker i fjor da jeg fikk vite at han skulle legge opp pga en kneskade som jeg selv har nesten maken til. jeg fikk mange smser av venner om at jeg måtte sjekke avisa og nett og da skjønte jeg det... Hans tid som fotballspiller var nå over, tårene kom faktisk, helten min gir opp:'(
Selv om jeg tidligere ble tvunget av kjæresten min til å ta ned de bildene jeg hadde av ham på veggen, henger det enda et par bilder på innsiden av klesskapet mitt og det vil det alltid gjøre. Mitt store ønske var å møte Solskjær på Old Trafford, men det har enda ikke skjedd og det er fremdeles mitt store ønske som jeg virkelig har lyst til skal skje. men det er opp til stjernene å bestemme det;)

Som 16 åring fikk jeg kamp billetter til å se Manchester United og Ole Gunnar Solskjær spille kamp på Old Trafford... Billetten har jeg enda på rommet og den er fra 2003, det året kneproblemene til Solskjær begynte. Jeg fikk billetten og var i ekstase, jeg skulle se helten min i levende live på Old Trafford! men bare noen uker før kamen ble helten skadet og de visste ikke om han var klar til den kampen vi skulle se og det ble han heller ikke... Nedturen var enorm, men jeg skulle jo på Old Trafford og være hvor helten har vært i mange år og hadde et lite håp om å se ham. Det ble med det håpet uheldigvis. MEN en stund etter at han la opp florerte det noen rykter om en testimonial kamp, en kamp i hans ære og den MÅTTE jeg se! MEN igjen er hellet mot meg... jeg kunne ikke reise alene og fikk ikke noen til å være med, fordi de fleste av de jeg ville ha med skulle jobbe eller skulle noe annet........................:'(

Jeg så kampen på tv og ventet i spenning til han kom på banen og da han endelig kom viste han at han ikke har glemt "gamle" kunster, det nærmeste han kom til scoring var vel med en "typisk" Solkjær avslutning, kontrollert demp på brystet og deretter rett på venstre slegga,ballen var så godt som i mål, men desverre reddet keeper... For en mann!

Jeg ønsker med dette helten min lykke til som både trener og far og den dagen han blir manager for Manchester United, kommer jeg til å sitte på tribunen og bare beundre rollemodellen og helten min.
I tillegg til en 3-1 seier over hvem det nå enn skulle være mot=)

Jeg lever enda i håpet om at mitt store ønske skal gå i oppfyllelse, hvem vet?