Etter det var vi innom en del butikker hvor jeg kjøpte meg et nydelig sjal/skjerf om jeg så må si det selv, t-slkjorte og noen øredobber.
vi hadde som skrevet ingen planer og vi satte kursen mot Rubens varme gleder... Der klarte vi faktisk å sløse bort en hel time! traff en über sexy mann der da;)
Vi var slitne etter denne lange ferden våres og kjøpte oss en liten matbit på BB=) og jeg fikk meg en ny venn som jeg valgte å kalle Bjarne. søt!
Etter det bar det på bussen hjemover. Bussjåføren var en dame og det la jeg ikke merke til før hun tok mikrofonen og sa: "Jeg kjørte litt for tidlig og må snu og se om det er flere mennesker som skal på bussen". En tydelig fortvilet sjel ved min side skjønte ikke ett kvekk og jeg ble pent bedt om å oversette hva hun sa=) det gikk jo helt fint, men plutselig var det en del andre som også ville ha det på engelsk, dermed måtte jeg heve stemmen min og si det på engelsk! Må si det var en smule småflaut, men jeg hjalp dem jo=)
Bak meg på bussen satt det to eldre damer. De var meget positive til denne bussjåføren og overrasket over at hun faktisk snudde. De mente det ikke var mange som ville gjort det og var nesten stolte av henne. De begynte så å prate om når de selv har kommet for sent til bussen og hvor viktig det var at bussen kom i tide. De klarte å snu denne samtalen over til narkomane, som den ene av disse fruene helt klart ikke likte og la ut om utseende og tiggingen deres. De klarte også å snu samtalene over på hva de valgte å kalle "våre nye landsmenn". Hun ene hadde ingenting imot dem og syns de var kjempe greie, mens hun andre var litt i tvil (hun samme som ikke likte narkomane). Hun positive kom med noen synspunkt jeg vet mange eldre ville rynket nesen til, men var like glad og brydde seg fint lite om noen hørte på denne samtalen (noe jeg gjorde). Hun sa at alle var like mye verdt som mennesker og at de var en stor folkegruppe som fortjente å komme til vakre Norge, hun var glad og positiv hele tiden. Helt til hennes venninde kommenterte at de får så mye fra staten og hun likte det ikke, de ble jo bare fler og fler. Dermet fant hun positive ut at om 20-30 år ville vi Nordmenn bli en minoritetsgruppe i vårt eget land, derfor vurderte hun å flytte til Danmark (hehe), men det var vel like ille der også og i tillegg så ville jo hun også bli en "ny landsmann/dame".
Så slo samtalen helt over på et hus de husket fra de var små og hvor forandret det var blitt... Utrolig hva de eldre klarer må jeg si...=)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar